Hverdagen i bosettingene starter med sola kl 05.30. Da er det ut å melke kua, som om natta står bundet i bakgården. Etter melking og litt kosing med dyrene, er det tid for en frokost med couscous (kokt maismel), kaffe, fersk melk fra kua, samt kjøtt og brød hvis de har. Deretter skal kyrne følges på beitet, før man tar fatt på arbeidet på jordet . Hvis det ikke skal vaskes klær, hentes vann eller ryddes i huset, er også kvinnene med på jordet. Her foregår luking, såing og innhøsting av for det meste bønner, sukker, mais og macacheira, (potetlignende røtter), samt litt salat og frukter som bananer, pasjonsfrukt, kokosnøtter m.m.
Klar for en varm dag på jordet! Her er f.v. mor Severina Maria, far Luiz Pedro, sønn Josè Pedro og Ulf
Eli kan bli en bra bonde! Her sammen med ”pappa” Luiz
Fryktelig varmt og jobbe på jordet, noe Ulf merket godt da svetten rant!
Åsta: ”Jippi! Endelig får eg ver med på jordet!”
Arbeidskara! Kristin og Francisco holder høyt tempo. Francisco er mannen i huset til Kristin og Åsta og jobber ca. dobbelt så mye som oss til sammen…
Anna piller bønner
Kl. 11.30 begynner sola og varme for fullt. Da går man hjem for å lage og spise lunsj som er det største måltidet på dagen, med både bønner, ris, spagetti og kjøtt. Så er det 1 til 2 times siesta da det er for varmt til å være ute og jobbe. Deretter skal det jobbes på jordet igjen, eller med klessvask, husvask, vannhenting m.m. frem til mørket faller på sånn ved 6- tiden. Da er det å ta med seg kyrne hjem igjen, få seg litt kveldsmat, vaske, ordne og legge seg, for å være klar for en ny arbeidsom dag. Barna kan gå på skole både på morgenen og på kvelden. For smågårdsfolk som MST- familier passer det best på kvelden, slik at barna kan være med å jobbe om dagen.
Åsta er klar for lunsj!
En liten historie…
Klokken er syv om morgenen. Ut fra husene titter nysgjerrige øyne på et interessant følge som vandrer på den støvete veien. Først lunter et esel, to kuer, en okse og en kalv med lange tau hengene etter seg. En hund vimser fram og tilbake mellom dyrebeina. I skittent arbeidstøy trasker en mann og en kone – med korte og skarpe utrop kontrollerer de flokken. Bakerst går to hvite ”gringos” – med solbriller, hvite t-skjorter, MST-caps og faktor 50. Første dag på jordet…
3 timer senere kan nye, rare ting observeres på veien. Kristin og Åsta kommer vandrende alene – svette og røde og med jordflekkete klær. Gringoene måtte dra fra jordet tidligere p.g.a dunkende hoder, fliser i føttene, solblemmer på armer og to nesten avkuttede tær. Tærne ble ikke bedre av ugressbandasjen de uvitende utlendingene fantasifullt prøvde å knytte rundt sårene. Dunkingen i hodet ble borte en stund etter nakenbading i elva. Men på klærne kan det nå observeres mørke flekker på underlige steder – til stor fornøyelse for nysgjerrige øyne som grådig suger til seg alt gringoene foretar seg. Gringoene har hatt en hard dag. De lokales leende kommentar er at gringoene er bedre til å lære de brasilianske dansene enn å arbeide på jordet. Det tar tid å lære forskjellen på bønneplanter og ugress. Det har gringoene fått erfare etter fortvilet uttynning av familiens rekker med bønneplanter…
"Kjendiser" på skolebesøk
Tidlig lørdag morgen 16. mars ble Anna, Ulf og Eli vekket for å dra til bosetningen Nova Terra, en times gange unna Gregorio Bezerra. Vi fikk beskjed om å ta med sovepose, og vi trodde hensikten med helgeturen var å besøke Åsta og Kristin som bor der . Når vi kom frem viste det seg at det var et regionalt MST- møte for koordinatorene i Mata Norte vi skulle delta på. Dette møtet begynte ikke før seint på ettermiddagen. Ca. 16 koordinatorer fra 8 ulike bosetninger i regionen var samlet for å diskutere ulike temaer. Øktene var lange, innleggene flammende, men vi forsto fint lite av hva som foregikk rundt oss og hva som ble diskutert. Informasjon om organisering av kooperativene, problemer i bosetningene og helsespørsmål får vente til portugisisken er stødigere… Det vi faktisk fikk med oss var at MST-møter alltid åpnes med synging av engasjerende kampsanger. Dette er noe alle kan være med på enten de kan tekstene eller ei, for klapping i hendene akkompagnerer alle sangene.
I Mata Norte: Anna, Eli, Kristin, Ulf og Åsta